Nettside for hudpleiesalong og skjønnhetsklinikk: dette har du lov til å skrive, og dette har du ikke
Du vet nøyaktig hva du gjør i behandlingsrommet. Det er nettsiden som er vanskelig.
Du vil vise fram resultatene. Du vil skrive hva behandlingene faktisk gjør. Du vil ha en kampanje i januar. Og du har sett at alle andre salonger gjør det samme, så det kan vel ikke være så farlig?
Jo. Reglene for markedsføring av kosmetiske behandlinger er blant de strengeste som finnes i norsk næringsliv, og de håndheves. I mars 2023 gikk Helsetilsynet, Legemiddelverket og Forbrukertilsynet ut i en felles aksjon mot bransjen. De sendte 51 brev om regelbrudd til 40 klinikker. Av de ti klinikkene Helsetilsynet undersøkte grundig, hadde alle ti brudd. To ble varslet overtredelsesgebyr på rundt 800 000 kroner hver. Aksjonen ble gjentatt i 2024, og da endte den blant annet med at én medisinsk ansvarlig lege fikk begrenset autorisasjonen sin.
Her er reglene, forklart uten paragrafspråk. Og viktigst: hva du kan fylle nettsiden med i stedet.
Kortversjonen
Fire ting du ikke kan ha på nettsiden:
Før- og etterbilder
Ordet Botox, og omskrivinger av det
Nedsettende ord om helt vanlige kropper
Retusjerte bilder uten det lovpålagte merket
Tre ting du gjerne kan ha:
Kampanjer og rabatter, så lenge de ikke retter seg mot unge og ikke gjelder injeksjoner
Gratis konsultasjon
Nøkterne beskrivelser av hva en behandling går ut på
To ting du må ha:
En oppdatert prisliste
Navn og kontaktinformasjon til medisinsk ansvarlig, hvis du tilbyr injeksjoner eller inngrep
Resten av artikkelen er detaljene, og hva du fyller siden med når du ikke får lov til å love resultater.
1. Før- og etterbilder
Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep § 5 er kort og klar:
«Markedsføring av kosmetiske inngrep skal ikke inneholde pre- og postoperative bilder.»
Helsedirektoratet ga i juni 2023 en tolkningsuttalelse om at § 5 rammer før- og etterbilder i kombinasjon, ikke etterbilder alene. Men Helsetilsynet føyde til i samme måned:
«Helsetilsynet vil likevel understreke at markedsføring med kun etterbilder etter en konkret vurdering vil kunne rammes av helsepersonelloven § 13 og forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep § 4.»
Legg merke til hjemmelen: for rene etterbilder er det § 4 og helsepersonelloven § 13 som gjelder, ikke § 5. Praktisk betyr det samme for deg — du kommer ikke unna ved å kutte førbildet. Måten seriøse klinikker løser det på, er å vise bilder kun i en individuell konsultasjon, ikke i markedsføringen.
2. Ordet Botox, og alle omskrivingene av det
Botulinumtoksin er et reseptpliktig legemiddel. Legemiddelforskriften § 13-4 forbyr reklame for reseptpliktige legemidler rettet mot allmennheten. Det gjelder nettsiden din like mye som en annonse — Direktoratet for medisinske produkter (DMP) nevner «profilering på klinikkens nettside» uttrykkelig som eksempel på oppsøkende informasjonsvirksomhet.
DMP svarer selv på spørsmålet om man kan omskrive seg ut av det:
«Kan det i markedsføringen benyttes andre ord for å beskrive botulinumtoksin? Nei. Bruk av kodeord som «toksin», «BTX», «bot.tox» eller lignende i markedsføringen er ulovlig.»
Forbudet gjelder like mye handelsnavn (Botox, Azzalure, Bocouture, Vistabel, Alluzience), virkestoffnavnet, kodebetegnelser og bilder som viser legemidlet.
Tre vedtak viser hvor hardt dette håndheves:
Klinikk Birkeland, oktober 2022. Legemiddelverket krevde reklamen stanset og varslet tvangsmulkt på 10 000 kroner per dag. Kritikken gjaldt blant annet markedsføring mot «Pebbly Chin», «Bunny Lines», «Gummy Smile» og «sure munnviker», omtale av behandling mot depresjon, og lenketekster som «nevrotoksin mot rynker».
Det viktigste i den saken kommer etterpå. Klinikken byttet ut «Botox» og «botulinumtoksin» med «medisinsk rynkebehandling». Legemiddelverket mente det fortsatt var ulovlig:
«Selv om legemiddelnavnet Botox er byttet ut med "medisinsk rynkebehandling og medisinsk muskelavslappende injeksjonsbehandling" er dette fortsatt informasjon om bruk av Botox ved rynker, linjer, asymmetrier, migrene, tanngnissing, kjevespenning og overdreven svette.»
Klinikken hadde riktignok fortsatt ordet «nevrotoksin» stående i lenketekstene, så saken var ikke et rent navnebytte.
Beauty Medical, juni 2023. Den tyngste saken, fordi den er prøvd i klageinstans. Helse- og omsorgsdepartementet stadfestet vedtaket 4. januar 2024: overtredelsesgebyr på 700 000 kroner, tvangsmulkt på 5 000 kroner per dag, offentliggjøring av vedtaket i tre måneder, og plikt til å sende beriktigelse til dem som hadde mottatt reklamen.
Lead Partner AS, april 2025. Tvangsmulkt på 5 000 kroner per dag for reklame for botulinumtoksin på to nettsider. DMP slo fast at «profilering på nettsider og sosiale medier som facebook, instagram eller tiktok er å anse som oppsøkende informasjonsvirksomhet», og at «aktører som har en økonomisk interesse knyttet til salg eller bruk av legemiddelet, vil normalt kunne regnes for å ha en reklamehensikt».
Det du faktisk kan gjøre
Grensen går ikke ved ordet, men ved om markedsføringen «klart viser hvilke legemidler som benyttes». DMP er tydelig på at markedsføring av behandlinger og helsetjenester i seg selv ikke rammes av legemiddelreglene. Du kan altså tilby rynkebehandling som tjeneste. Du kan også ha prisliste på nettsiden, forutsatt at den ikke inneholder påstander om legemidlet.
Det du ikke kan, er å kjøre kampanje på det. DMP svarer rett ut: «Kan man ha kampanjer med f.eks. rabattert pris på behandling med botulinumtoksin? Nei.»
DMP kan heller ikke forhåndsgodkjenne markedsføring. De skriver at aktørene har «et selvstendig ansvar for å gjennomgå alle sine markedsføringskanaler», og at «uvitenhet om regelverket fritar ikke for ansvar».
3. Nedsettende ord om helt vanlige kropper
Forskriften § 4 sier:
«Markedsføring av kosmetiske inngrep skal ikke utformes på en måte som er egnet til å virke støtende eller krenkende eller som spiller på folks lyter eller fordommer mot normale kroppsvariasjoner.»
Merk «egnet til». Det holder at formuleringen kan virke krenkende — du slipper ikke unna ved å si at ingen har klaget. Myndighetenes felles veileder bruker to eksempler som går igjen i bransjen: «kalkunhals» og «sinnarynke».
Legg til «bunny lines», «gummy smile», «bingovinger» og alt annet som gir et vanlig ansikt eller en vanlig kropp et defektnavn. Det er ikke bare dårlig smak. Det er brudd.
Ved endringen i 2022 fikk § 4 også et eget ledd om barn: markedsføringen skal ikke kunne oppfattes av barn under 18 år som rettet mot deres aldersgruppe, eller på annen måte bidra til kroppspress blant barn.
Forbrukertilsynet har funnet markedsføring av blant annet rumpeoperasjoner, leppeforstørring, hudbehandlinger og fettsmelting rettet mot unge i strid med markedsføringsloven § 21 om god markedsføringsskikk. Fillers, microneedling og laser er nevnt eksplisitt som behandlinger som må vurderes særskilt når markedsføringen kan nå mindreårige.
Og merk formuleringen i markedsføringsloven: § 19 krever særlig aktsomhet ikke bare når markedsføringen rettes mot barn, men også når den kan ses eller høres av barn. En offentlig nettside kan alltid ses av barn.
4. Retusjerte bilder uten merking
Siden 1. juli 2022 skal all reklame der kroppsfasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering merkes med et standardisert merke. Kravet står i markedsføringsloven § 2 andre ledd, med egen forskrift om merking av retusjert reklame.
Praktisk:
merket skal utgjøre ca. 7 % av reklameflaten
det plasseres som hovedregel i øvre venstre hjørne
det finnes i lys og mørk versjon, og Forbrukertilsynet har et gratis verktøy på retusjert.forbrukertilsynet.no
i reklamefilm skal det være synlig hele varigheten
Omfattet: endring av ansiktsform, midje, ben, skulderbredde, lepper, bryster. Hudfarge, strekkmerker, akne, arr og rynker. Regelen er teknologinøytral og gjelder også filtre i sosiale medier som endrer kroppen.
Ikke omfattet: fargeendring på hår, tenner eller øyne. Generell etterbehandling av hele bildet, som lysstyrke, kontrast og metning. Klær, briller og bakgrunn. Sminke, styling og lyssetting før bildet tas. Og — viktig — faktiske behandlinger på modellen. Har hun virkelig fått behandlingen, er det ikke retusjering.
Plikten ligger på annonsøren og den som utformer reklamen. Det omfatter påvirkere du betaler, og fotografer og designere som får godtgjørelse. Mediehus og plattformer kan i tillegg holdes ansvarlige gjennom medvirkeransvaret i markedsføringsloven § 39.
Det du sannsynligvis tror er ulovlig, men ikke er
Rabatter og kampanjer er ikke forbudt i seg selv. Forskriften har ingen egen regel om dem — den eneste økonomiske begrensningen der er § 6, som forbyr å tilby kreditt eller forbrukslån i markedsføringen. Kampanjer kan derimot rammes av markedsføringsloven, særlig når de treffer barn og unge. En vinterkampanje på ansiktsbehandling er greit. En «tag tre venninner»-konkurranse om leppefiller er det ikke. Og kampanjepris på injeksjoner med reseptpliktige legemidler er forbudt uansett, som vist over.
Gratis konsultasjon er tillatt, og er ofte det beste tilbudet du kan ha på siden uansett.
Å beskrive hva en behandling går ut på er lov. Det er påstander om resultat, om virkning mot noe konkret, og om reseptpliktige legemidler som er problemet.
Gjelder alt dette deg?
Dette er verdt å lese nøye, for mange tror reglene er strengere for dem enn de faktisk er.
Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep § 3 definerer hva den gjelder:
«Med kosmetiske inngrep menes plastikkirurgiske inngrep og inngrep i hud og underhud, og injeksjoner eller deponering av fillere og legemidler, hvor kosmetiske eller estetiske hensyn er en avgjørende indikasjon for inngrepet.»
Legg merke til hva som ikke står der: ordet «behandling». Forskriften ble utvidet i 2022 til å omfatte injeksjoner, men ikke det bredere begrepet behandling. Driver du vanlig hudpleie som ikke går inn i hud og underhud — ansiktsbehandling, overflatisk peeling, maske, massasje — faller du i hovedsak utenfor denne forskriften.
Behandlinger som penetrerer huden er en annen sak. Microneedling, dypere peeling og enkelte laserbehandlinger kan regnes som «inngrep i hud og underhud» og dermed være omfattet.
Du er uansett bundet av markedsføringsloven, av prisopplysningsforskriften, og av reglene om markedsføring mot barn og unge. Og her er fella: tilbyr du både hudpleie og injeksjoner — eller leier ut en dag i uka til en sykepleier som setter fillere — så gjelder de strenge reglene for markedsføringen av den delen av virksomheten, og i praksis for hele nettsiden.
Hvem har lov til å gjøre hva
Siden 1. juli 2022 sier helsepersonelloven § 4 a at kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling som kan påføre alvorlig skade, sykdom, komplikasjon eller bivirkning, bare kan utføres av helsepersonell. Merk at loven her bruker det bredere ordet «behandling», i motsetning til markedsføringsforskriften.
Helsedirektoratet nevner disse som eksempler på behandlinger som normalt krever helsepersonell:
skleroterapi
mesolipoterapi og lipolyse
rynkebehandling med botulinumtoksin
peeling med kjemiske stoffer som virker dypere ned i huden
laserbehandling styrke 3B og oppover
Ikke-helsepersonell kan utføre behandlinger som ikke påvirker hud og underhud i særlig grad, og som har liten risiko for alvorlige komplikasjoner.
Hudpleier står ikke på listen over autoriserte yrkesgrupper i helsepersonelloven § 48, og tittelen er ikke beskyttet. Det betyr ikke at du ikke er fagutdannet — Fagforbundet arbeider sammen med NFVB for å få på plass et fagbrev i hudpleie. Men det betyr at du står i en annen juridisk kategori enn en sykepleier eller lege, og at grensen for hva du kan tilby går et annet sted.
Aldersgrensen er absolutt
Fra 1. juli 2022 kan pasienter under 18 år ikke gi gyldig samtykke til kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk begrunnelse. Heller ikke foreldrene kan samtykke på deres vegne.
Én nyanse som er verdt å kjenne: mindre risikofylte kosmetiske behandlinger — vanlig hudpleie — kan fortsatt utføres på personer under 18 år dersom de ikke utføres av helsepersonell. Utfører helsepersonell den samme behandlingen, gjelder aldersgrensen likevel.
To ting som er lovpålagt på selve nettsiden
Prislisten
Prisopplysningsforskriften kapittel 3 gjelder alle som selger tjenester til forbrukere. Den nevner ikke hudpleie eller frisør spesielt, men den gjelder deg.
Hovedregelen er at du skal opplyse om de fullstendige prisene på tjenestene du tilbyr. Måten det skal gjøres på følger av § 11: lett synlig prisoppslag eller prisliste lagt fram der tjenesten vanligvis bestilles — og har du nettside, skal en oppdatert prisliste også fremgå av nettsiden.
Merk at nettsidekravet er et tillegg. Det erstatter ikke prisoppslaget i salongen.
I tillegg gjelder dette:
varierer prisen innenfor et intervall, skal høyeste og laveste pris oppgis, og eventuelle minstepriser skal oppgis
er ikke annet opplyst, skal prisen dekke alle materialer og ytelser som inngår i behandlingen, også fra underleverandører
har du forretningsvilkår som gir tillegg til prisen, skal tilleggene oppgis særskilt
betalingsbetingelsene skal fremgå av prisoppslaget eller prislisten
når behandlingen er ferdig utført, skal kunden få spesifisert regning — automatisk, ikke bare hvis hun ber om det
Forbrukertilsynet fører tilsyn, og kan bruke forbudsvedtak, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. De har faktisk gitt tvangsmulkt for manglende prisliste før, om enn i en annen bransje.
Dette er ikke et markedsføringsgrep du kan velge bort. Og det er uansett god forretning: folk som ikke finner prisen, tar sjelden kontakt for å spørre.
Medisinsk ansvarlig
Tilbyr du kosmetiske inngrep eller injeksjoner, krever forskriften § 4 at det skal fremgå av markedsføringen hvem som er medisinsk ansvarlig i virksomheten — og navn, adresse, telefonnummer og annen nødvendig kontaktinformasjon skal også stå der. Manglende opplysning om medisinsk ansvarlig var et av funnene i tilsynsaksjonen i 2023.
Har du laser klasse 4, IPL eller solarium, kommer det egne meldeplikter og kompetansekrav i tillegg — men de gjelder driften, ikke nettsiden. Verdt å huske på at skriver du at du tilbyr det, har du samtidig fortalt tilsynet at du gjør det.
Så hva fyller du nettsiden med i stedet?
Her er den gode nyheten, og den er større enn den virker: når du ikke får lov til å love resultater, blir du tvunget over på det som faktisk overbeviser folk.
De aller fleste som leter etter en hudpleier eller klinikk er litt nervøse. De lurer ikke på om metoden din har dokumentert effekt. De lurer på om det gjør vondt, om de kan gå på jobb etterpå, hva det koster, og om de kommer til å føle seg dumme.
Alt det har du lov til å skrive om.
Hva som faktisk skjer i en time. Det mest undervurderte innholdet på en salongnettside. Hvor lenge varer det? Må man vaske av sminken? Er huden rød etterpå, og i så fall hvor lenge? Kan man gå rett i et selskap? Skriv det steg for steg.
Hvem du er. Utdanningen din, hvor lenge du har holdt på, hvorfor du begynte. Ikke som CV, men som menneske. Og et bilde. Folk som skal la noen ta på ansiktet sitt vil se hvem det er.
Bilder av lokalet. Ikke av ansikter — av rommet. Lyst, rent, ryddig. Det gjør mer for terskelen enn ti avsnitt tekst, og det er helt utenfor alt regelverket.
Nøkterne beskrivelser av behandlingene. Hva den går ut på, hvor lang tid den tar, hva som brukes, hvem den ikke passer for. «Passer ikke hvis du er gravid eller har aktiv rosacea» bygger mer tillit enn tre superlativer.
Det praktiske. Hvor du holder til, parkering, om det er trapper, hvordan man avbestiller, hvor lang tid før man ser resultat.
Spørsmål og svar med de ærlige spørsmålene. «Gjør det vondt?» «Kan jeg sminke meg etterpå?» «Hva om jeg ikke blir fornøyd?» Dette er ofte den mest leste delen av siden.
Omtaler som handler om opplevelsen. Ikke om resultatet. «Hun tok seg god tid og forklarte alt underveis» er trygt og sier faktisk noe. «Rynkene mine er borte» er ikke.
En sidestruktur som fungerer
For de fleste salonger holder det med seks sider:
Forside: hvem du er, hva du tilbyr, én tydelig vei til booking
Behandlinger: nøkterne beskrivelser, tid, hvem det ikke passer for
Priser: komplett liste med betalings- og avbestillingsbetingelser
Om meg: bakgrunn, utdanning, bilde
Kontakt og booking: adresse, kart, telefon, bookingknapp
Spørsmål og svar: de ærlige spørsmålene
Mer enn det er som regel i veien. Folk som skal bestille en behandling leser lite og bestemmer seg raskt.
Alt dette får plass på en helt enkel nettside. Jeg bygger dem som oftest i Squarespace, nettopp fordi du skal kunne endre priser og åpningstider selv uten å måtte ringe noen — og fordi prislisten din må være oppdatert til enhver tid.
Booking: velg system først, nettside etterpå
De fleste salonger trenger online booking, og de fleste undervurderer hvor mye det betyr. En bransjeundersøkelse fra Zenoti i 2025 fant at 69 % av salong- og spakunder har droppet å bestille time helt fordi det var for vanskelig å komme gjennom eller booke på nett. Tallene kommer fra en leverandør og bør leses med det i bakhodet, men retningen stemmer med alt annet.
Norske og nordiske alternativer:
EasySalon — fra 199 kr/mnd per timebok eks. mva., og det finnes et gratisnivå. Norskutviklet, kasse og booking i ett. Ingen kommisjon, ingen binding.
Eazybook — fra 249 kr/mnd. SMS-påminnelser inkludert i alle abonnement. Vipps, Stripe og Klarna.
Timma — prisen oppgis ikke offentlig, den settes etter antall brukere. Nordens største i skjønnhetsbransjen.
Fresha — fra ca. 19,95 USD/mnd, men merk 20 % provisjon på første booking fra en ny kunde som kommer via markedsplassen deres, minimum 6 USD.
Squarespace Scheduling (Acuity) — fra 16 USD/mnd ved årlig betaling. Integrert i Squarespace, men krever Stripe, Square eller PayPal for å ta betalt.
For en salong med én eller to behandlere er en tydelig knapp som lenker til bookingsiden som regel den beste løsningen. Den fungerer på alle Squarespace-planer, den er alltid mobilvennlig, og du slipper kravet om JavaScript og iframe som en innebygd bookingwidget stiller.
Én ting som betyr mer enn nettsiden
Google Bedriftsprofil.
I Whitesparks årlige gjennomgang av lokale rangeringsfaktorer, der 47 fageksperter vurderte 187 faktorer i november 2025, fordelte vektingen for kartpakken seg omtrent slik:
Anmeldelser — ca. 23 %
Brukeratferd — ca. 19 %
Google Bedriftsprofil — ca. 18 %
Oppføringer i kataloger — ca. 13 %
Lenker — ca. 12 %
Selve nettsiden — ca. 9 %
De tre viktigste enkeltfaktorene var primærkategorien i bedriftsprofilen, nærhet til der folk søker fra, og nøkkelord i bedriftsnavnet. På femteplass, og ny på lista: at bedriften faktisk er åpen når noen søker.
Med andre ord: riktig kategori og korrekte åpningstider på Google-profilen er verdt mer for kartpakken enn nesten alt du gjør på nettsiden.
Én advarsel om bedriftsnavnet: Google krever at det er det virkelige navnet, slik det står på skilt og faktura. «Salong X – Hudpleie Sandvika» bryter retningslinjene selv om det rangerer bedre. Du risikerer at profilen blir suspendert, og da er du langt verre stilt enn før.
Til slutt
Reglene er strengere enn folk tror, og de håndheves hardere enn folk tror. Men de er ikke i veien for en god nettside.
De dytter deg bort fra påstander du uansett ikke burde bygge en praksis på, og over på noe som virker bedre: å være tydelig på hvem du er, hva som skjer i timen, hva det koster, og hvorfor noen skal tørre å bestille hos akkurat deg.
Denne artikkelen er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Regelverket endres, og hvordan det slår ut avhenger av hva du tilbyr og hvilken tittel du bruker. Sjekk gjeldende regler hos Helsedirektoratet, Forbrukertilsynet og Direktoratet for medisinske produkter.
Kilder:
Helsetilsynet: Bruk av etterbilder i markedsføringen av kosmetiske inngrep
DMP: Veileder for estetiske klinikker i regelverket for legemiddelreklame
Helse- og omsorgsdepartementet: Klagevedtak Beauty Medical (2024)
Helsedirektoratet: Helsepersonelloven § 4 a om kompetansekrav
Forbrukertilsynets veiledning om markedsføring overfor barn og unge
Forbrukertilsynets veiledning om merking av retusjert reklame
Spørsmål og svar
Kan jeg ha før- og etterbilder på nettsiden?
Nei, ikke for kosmetiske inngrep og injeksjoner. Forskriften § 5 forbyr pre- og postoperative bilder i markedsføring. Helsetilsynet har presisert at også bare etterbilder etter en konkret vurdering kan rammes, da av § 4 og helsepersonelloven § 13. Løsningen mange klinikker bruker er å vise bilder kun i individuell konsultasjon, ikke på nettsiden.
Kan jeg skrive ordet Botox på nettsiden?
Nei. Botulinumtoksin er reseptpliktig, og legemiddelforskriften § 13-4 forbyr reklame for reseptpliktige legemidler til allmennheten. Direktoratet for medisinske produkter er tydelig: «Bruk av kodeord som «toksin», «BTX», «bot.tox» eller lignende i markedsføringen er ulovlig.» Forbudet gjelder handelsnavn, virkestoff, kodebetegnelser og bilder like mye. Du kan derimot tilby rynkebehandling som tjeneste, så lenge markedsføringen ikke klart viser hvilket legemiddel som brukes.
Må jeg ha prisliste på nettsiden?
Ja. Prisopplysningsforskriften § 11 krever prisoppslag eller prisliste der tjenesten bestilles, og har du nettside skal en oppdatert prisliste også fremgå der. Nettsidekravet kommer i tillegg til oppslaget i salongen, det erstatter det ikke. Varierer prisen, skal høyeste og laveste pris oppgis, og betalingsbetingelsene skal stå i prislisten.
Kan jeg behandle kunder under 18 år?
Ikke med kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk begrunnelse. Der er aldersgrensen absolutt, og heller ikke foreldre kan samtykke på vegne av den unge. Mindre risikofylte kosmetiske behandlinger kan utføres på personer under 18 dersom de ikke utføres av helsepersonell.
Må jeg merke bildene hvis jeg har redigert dem?
Har du endret kroppsfasong, størrelse eller hud, altså ansiktsform, midje, hudfarge, akne, arr, rynker eller strekkmerker, skal bildet merkes med det standardiserte merket. Det skal utgjøre rundt sju prosent av reklameflaten og plasseres øverst til venstre. Generell etterbehandling av hele bildet, som lysstyrke og kontrast, og fargeendring på hår, tenner eller øyne er ikke omfattet. Plikten ligger på annonsøren og den som utformer reklamen.
Er kampanjer og rabatter forbudt?
Ikke i seg selv. Forskriften har ingen egen regel om rabatter, bare et forbud i § 6 mot å tilby kreditt eller forbrukslån i markedsføringen. Men kampanjer kan rammes av markedsføringsloven når de treffer barn og unge. Og kampanjepris på behandling med reseptpliktige legemidler er forbudt uansett.
Hvem fører egentlig tilsyn med dette?
Tre myndigheter. Statens helsetilsyn og statsforvalteren etter helsepersonelloven, Forbrukertilsynet etter markedsføringsloven, og Direktoratet for medisinske produkter etter legemiddelloven. De har samarbeidet om felles aksjoner mot bransjen, i 2023 og i 2024.
Skal du lage nettside til salongen?
Jeg lager nettsider for hudpleiere og klinikker, med tekst og prisliste som holder seg innenfor regelverket. Fast pris, ingen driftsavtale, ferdig på to til fire uker.
Ta en gratis prat →