Nettside for terapeuter og behandlere: dette har du lov til å skrive, og dette har du ikke
Du er trygg i rommet med klienten. Det er teksten på nettsiden som stopper opp.
Delvis fordi det føles som skryt å skrive om seg selv. Men også fordi du er usikker på hva du egentlig har lov til å si. Kan du skrive at behandlingen hjelper mot ryggsmerter? Kan du legge ut det fine klienten skrev til deg? Hva om noen legger igjen en femstjerners omtale på Facebook-siden din?
Reglene er strengere enn de fleste tror, og de er lite kjent blant dem som lager nettsider. Her er de, forklart uten paragrafspråk — og viktigst: hva du kan bygge tillit med i stedet.
Først: hvilke regler gjelder for deg?
Det avgjørende skillet går ikke mellom «terapi» og «behandling». Det går mellom autorisert helsepersonell og alle andre.
Er du autorisert helsepersonell — psykolog, fysioterapeut, lege, sykepleier, osteopat, naprapat og en del andre — gjelder helsepersonelloven § 13. Kravet der er at markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Sier du at noe virker, må påstanden være vitenskapelig dokumenterbar.
Er du ikke autorisert — samtaleterapeut, gestaltterapeut, massasjeterapeut, naturterapeut, coach, healer — gjelder lov om alternativ behandling og forskriften om markedsføring av alternativ behandling.
Og her kommer paradokset de fleste ikke vet om: du som ikke er autorisert, har det strengeste forbudet. Der en fysioterapeut kan vise til dokumentert effekt, kan ikke du si at behandlingen virker mot noe konkret i det hele tatt. Uansett hvor mange fornøyde klienter du har.
Én ting til, som overrasker mange: er du autorisert helsepersonell og tilbyr alternativ behandling under yrkestittelen din, blir markedsføringen din vurdert etter det strengere kravet i helsepersonelloven — ikke etter alternativforskriften. Helsedirektoratet er tydelig på dette:
«Dersom helsepersonell anvender sin profesjonstittel eller sin bakgrunn som autorisert helsepersonell til å markedsføre tjenester innen alternativ medisin, bedømmes markedsføringen etter kravene i helsepersonelloven § 13 […] Dette innebærer blant annet krav til at påstander om effekten av behandlingen er vitenskapelig dokumenterbare.»
Hovedregelen: du kan ikke si at det virker
Forskriften om markedsføring av alternativ behandling sier det rett ut:
«Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring ikke benytte påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk.»
Legg merke til den siste delen. Det holder ikke å unngå de åpenbare ordene — det er inntrykket som teller. Forbrukertilsynet vurderer markedsføringen ut fra hvordan den umiddelbart oppleves av en helt vanlig leser.
Ordene som feller deg
Forbrukertilsynet peker på disse formuleringene som ulovlige effektpåstander: at behandlingen helbreder, kurerer, forebygger, fjerner, bekjemper, uskadeliggjør eller motvirker noe. Det samme gjelder ordene virkning og effekt knyttet til en konkret lidelse.
Ordene du kan bruke
Tilsynet anbefaler i stedet:
«Behandlingen brukes ved …»
«Jeg har erfaring med å benytte behandlingen ved …»
Forskjellen virker liten, men den er hele poenget. Det første sier hva du gjør. Det andre sier hva som skjer med klienten.
Du kan også omtale plager generelt — rygg- og nakkeplager, stive muskler, smerter, fordøyelsesplager, tretthet, psykiske plager. Det er når du kobler behandlingen til en konkret diagnose at det blir ulovlig.
Ikke skriv Skriv heller Behandler migrene og hodepine Behandlingen brukes ved hodepine og spenninger Hjelper mot angst Jeg har erfaring med å benytte metoden ved uro og stress Fjerner ryggsmerter Behandlingen brukes ved rygg- og nakkeplager Dokumentert effekt mot fibromyalgi Jeg jobber med langvarige smertetilstander Kurerer utbrenthet på 6 uker Et forløp går vanligvis over 6 til 8 timer
Merk også at du ikke kan lenke til forskning som skal bevise at behandlingen virker mot en bestemt sykdom. Forbrukertilsynet har fattet vedtak som uttrykkelig forbyr det.
Kundeomtaler: den vanligste tabben
Dette er punktet der flest går i baklås, og det er også der de fleste nettsider bryter reglene uten å vite det.
Forbrukertilsynet skriver at markedsføring med kundeuttalelser
«vil lett gi inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser og vil som hovedregel stride mot forskriftens forbud mot effektpåstander.»
Med andre ord: du kan ikke legge ut «Etter tre timer hos deg er ryggen min helt fin igjen». Uansett hvor sant det er, og uansett hvor gjerne klienten vil at du skal bruke det.
Men du kan bruke omtaler som handler om opplevelsen. Tilsynet er konkret:
«Uttalelser fra kunder om at en utøver eksempelvis er «hyggelig» eller «imøtekommende» vil etter Forbrukertilsynets vurdering ikke komme i strid med forskriftens forbud, da slike uttalelser ikke gir inntrykk av at behandlingen har hatt virkning mot en konkret sykdom eller lidelse.»
Det er faktisk en brukbar åpning. «Hun tok seg god tid og forklarte alt underveis» sier noe ekte om hvordan det er å komme til deg — og det er ofte akkurat det en nervøs førstegangsklient lurer på.
Facebook-omtaler er også markedsføring
Dette overrasker mange. Forbrukertilsynet presiserer at anbefalinger klienter legger igjen på Facebook-siden din, regnes som en del av markedsføringen din. Du er ansvarlig for dem.
Norges Massasjeforbund sier det samme til sine medlemmer: du står som ansvarlig også for omtale fra fornøyde klienter når uttalelsene publiseres i dine kanaler.
I praksis betyr det at du må følge med, og be om å få fjernet omtaler som beskriver helbredelse.
Og hvis du er autorisert helsepersonell
Da er ikke pasientomtaler forbudt i seg selv, men de kan ikke brukes som bevis på at behandlingen virker. Helsedirektoratet: «Det anses ikke som tilstrekkelig dokumentasjon på behandlingseffekt at tidligere pasienter har gitt uttalelser om effekten.»
I tillegg kommer taushetsplikten. At en navngitt person er pasienten din, er i seg selv en taushetsbelagt opplysning. Skal du publisere en omtale med navn, trenger du et frivillig og informert samtykke — og samtykket må dekke akkurat den publiseringen.
Det som må stå på siden
Forskriften krever at navn, adresse, telefonnummer og annen nødvendig kontaktinformasjon alltid fremgår av markedsføringen. Er du medlem av en utøverorganisasjon, skal organisasjonens navn også oppgis.
Det høres selvsagt ut, men en overraskende andel terapeutnettsider har bare et kontaktskjema og ingen adresse.
Prisen bør også stå der. Prisopplysningsforskriften krever at næringsdrivende som har nettside, har en oppdatert prisliste på siden. Det er uansett god forretning: folk som ikke finner prisen, tar sjelden kontakt for å spørre.
Reglene gjelder overalt, ikke bare på nettsiden
Forbrukertilsynet er tydelig på at alternativforskriften gjelder markedsføring «av enhver art og i ethvert medium». Blogg, Facebook, Instagram og Snapchat er uttrykkelig nevnt. Det samme gjelder visittkort, plakater og skiltet på døra.
Har du ryddet nettsiden, men bio-en på Instagram sier «hjelper deg å bli kvitt smertene», da er du like langt.
Så hva kan du faktisk fylle nettsiden med?
Her er den gode nyheten, og den er større enn den virker: når du ikke får lov til å love resultater, blir du tvunget over på det som faktisk overbeviser folk.
De aller fleste som leter etter en terapeut er nervøse. De lurer ikke på om metoden din har dokumentert effekt. De lurer på om det kommer til å bli ubehagelig, om de kommer til å måtte gråte foran en fremmed, hva det koster, og om du er et menneske de kan snakke med.
Alt det har du lov til å skrive om.
Hvem du er. Utdanningen din, hvor mange år du har holdt på, og hvorfor du begynte med dette. Ikke som CV — som et menneske.
Hva som faktisk skjer i en time. Dette er det mest undervurderte innholdet på en terapeutnettside. Hvor lenge varer det? Må man kle av seg? Ligger man eller sitter man? Snakker man hele tiden? Hva skjer de første ti minuttene? Skriv det ned, steg for steg. Det fjerner mer motstand enn noe annet du kan gjøre.
Hvem du jobber med. Uten diagnoser. «Jeg jobber mest med folk i førti- og femtiårene som har stått i for mye over for lang tid» sier mer enn en liste med lidelser — og er trygt innenfor.
Bilder av rommet. Folk vil se hvor de skal. Et lyst, ryddig behandlingsrom gjør mer for terskelen enn ti avsnitt med tekst.
Det praktiske. Hvor du holder til, om det er parkering, hvor lang en time er, hva det koster, hvordan man avbestiller. Kjedelig å skrive, avgjørende å lese.
Medlemskap og register. Er du medlem av en utøverorganisasjon eller står i Registeret for utøvere av alternativ behandling, skriv det. Men vær presis: «registrert» er ikke det samme som offentlig godkjent, og du kan ikke formulere deg slik at det kan oppfattes som en myndighetsgodkjenning.
Din egen beskrivelse av metoden. Nøkternt, uten løfter. Hva den går ut på, hvor den kommer fra, hvordan du bruker den.
Svar på det de lurer på, men ikke tør spørre om. «Hva om jeg begynner å gråte?» «Hvor mange timer trenger jeg?» «Kan jeg avbryte underveis?» En FAQ med de ærlige spørsmålene er ofte den mest leste delen av siden.
En struktur som fungerer
For de fleste terapeuter og behandlere holder det med fem-seks sider:
Forside — hvem du er, hvem du jobber med, og én tydelig vei videre
Slik jobber jeg — hva som skjer i en time, steg for steg
Om meg — bakgrunn, utdanning, medlemskap, et bilde av deg
Priser — komplett prisliste, og betingelser for avbestilling
Kontakt og booking — adresse, telefon, kart, og en enkel måte å bestille time
Spørsmål og svar — de ærlige spørsmålene, ikke de høflige
Mer enn det er som regel i veien. Folk som leter etter en behandler leser lite og bestemmer seg raskt.
Alt dette får plass på en helt enkel nettside. Jeg bygger dem som oftest i Squarespace, nettopp fordi du skal kunne endre priser og åpningstider selv uten å måtte ringe noen.
Det ene tillegget som er verdt jobben
Legg til en artikkelside. Det er den eneste delen av nettsiden som henter inn nye folk av seg selv.
De fem sidene over overbeviser noen som allerede har funnet deg. En artikkel gjør noe annet: den svarer på det folk googler før de vet at de leter etter en behandler. «Hvorfor får jeg vondt i nakken av å sitte stille», «hva skjer i en gestaltterapitime», «hvor mange behandlinger trenger man». Skriver du et ordentlig svar på ett slikt spørsmål, ligger det og jobber for deg i årevis.
To ærlige forbehold. Det tar tid, regn med tre til seks måneder før Google begynner å sende folk, og artikkelen må være skrevet slik at den i det hele tatt kan bli funnet. Og reglene om effektpåstander gjelder i artiklene også; en fagartikkel er markedsføring i lovens forstand.
Og det viktigste: fire gode artikler slår førti halvferdige. En blogg der siste innlegg er fra i fjor sier noe om praksisen din som du ikke vil si. Har du ikke tid til å skrive jevnlig, skriv heller fire artikler du er stolt av og la dem stå.
Om booking
De fleste norske bookingsystemene for behandlere — Konfidens, EasyPractice og lignende — lar deg enten lenke til bookingsiden fra en knapp, eller legge selve bookingen rett inn på nettsiden. Begge deler fungerer uansett hvilken plattform nettsiden din er bygget på.
Det betyr at du ikke trenger å la bookingsystemet bestemme hvordan nettsiden din skal se ut. Velg systemet som passer praksisen din, og la nettsiden være nettsiden.
Til slutt
Reglene er strengere enn folk tror. Men de er ikke i veien for en god nettside — de dytter deg bort fra påstander du uansett ikke burde bygge en praksis på, og over på noe som virker bedre: å være tydelig på hvem du er, hva som skjer, og hva det koster.
Det er ikke skryt. Det er informasjon til noen som er usikre og trenger hjelp til å ta et skritt.
Denne artikkelen er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Regelverket endres, og hvordan det slår ut avhenger av hva du tilbyr og hvilken tittel du bruker. Sjekk gjeldende regler hos Forbrukertilsynet og Helsedirektoratet, og hør med utøverorganisasjonen din — flere av dem har egne retningslinjer for medlemmenes markedsføring.
Kilder:
Forbrukertilsynets veiledning om markedsføring av alternativ behandling
Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom
Brønnøysundregistrene: Registeret for utøvere av alternativ behandling
Skal du lage nettside til praksisen din? Jeg lager nettsider for terapeuter og behandlere, med tekst som holder seg innenfor regelverket. Pris fra 5 000 kr, ferdig på to til fire uker. Ta en gratis prat →
Spørsmål og svar
Kan jeg ha kundeomtaler på nettsiden min?
Ja, men bare omtaler som handler om hvordan det er å komme til deg — at du er hyggelig, tar deg god tid eller forklarer godt underveis. Omtaler som sier at behandlingen hjalp mot en bestemt plage, er ikke tillatt for alternative behandlere. Forbrukertilsynet regner slike uttalelser som effektpåstander. Det samme gjelder omtaler klienter legger igjen på Facebook-siden din: de regnes som en del av markedsføringen din, og du er ansvarlig for dem.
Kan jeg skrive hvilke plager behandlingen brukes ved?
Ja, så lenge du holder deg til generelle beskrivelser som rygg- og nakkeplager, stive muskler eller tretthet, og formulerer det som at behandlingen brukes ved dette — ikke at den virker mot det. Det er koblingen til en konkret sykdom eller diagnose, og ordene om virkning og effekt, som er forbudt.
Gjelder de samme reglene på Facebook og Instagram?
Ja. Forbrukertilsynet er tydelig på at reglene gjelder markedsføring av enhver art og i ethvert medium, og nevner blogg, Facebook, Instagram og Snapchat uttrykkelig. Det gjelder også bio-en din, visittkortet og skiltet på døra.
Må prisen stå på nettsiden?
Ja. Prisopplysningsforskriften krever at næringsdrivende som har nettside, har en oppdatert prisliste der. Det er uansett lurt: folk som ikke finner prisen, tar sjelden kontakt for å spørre om den.
Hva må alltid stå i markedsføringen min?
Navn, adresse, telefonnummer og annen nødvendig kontaktinformasjon. Er du medlem av en utøverorganisasjon, skal organisasjonens navn også oppgis.
Kan jeg publisere et bilde eller en historie fra en klient?
Er du autorisert helsepersonell, er selve det at en navngitt person er pasienten din en taushetsbelagt opplysning. Du trenger et frivillig og informert samtykke som dekker akkurat den publiseringen. Og selv med samtykke kan du ikke bruke historien til å si at behandlingen virker.
Hvor mange sider trenger nettsiden min?
Fem eller seks holder for de fleste: forside, hvordan du jobber, om deg, priser, kontakt og booking, og gjerne spørsmål og svar. Legg til en artikkelside hvis du vil bli funnet på Google over tid.
